Fagportal-forside       Hvilke vaksiner trenger jeg?       Prisliste       Kart og åpningstider      Publikumssider

 

Debatt mot helsedirektør Bjørn-Inge Larsen

Gunnar Hasle anbefalte i VG at folk bør hamstre influensamedisinen Tamiflu. Dette førte til adskillige debatter i radio og fjernsyn, og debatten spredte seg over hele Europa. Her gjengis en meningsutveksling mellom Gunnar Hasle og helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Tidsskrift for den norske Lægeforening 2005. Sett i ettertid kan min anbefaling virke noe overdrevet, men slik situasjonen fortonte seg den gang, mener jeg fremdeles at det var en fornuftig anbefaling. Det virkelig avgjørende momentet som har kommet frem etter at denne debatten raste er at de kanskje 20 millionene som døde under spanskesyken ikke døde av influensaviruset, men av bakteriell lungebetennelse som influensaen banet veien for. Slike komplikasjoner ville vi i dag med letthet ha behandlet med antibiotika.

Privat hamstring av influensamedisin (Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:1883):

G Hasle

Norge kjøper inn 1,2 millioner doser oseltamivir (Tamiflu) til beredskapslager for en eventuell pandemi av influensa A(H5N1), og det har vært noe diskusjon i medier om privat forhåndslagring av influensamedisiner. I et intervju i VG 3.2. 2005 anbefalte jeg slik hamstring. Dette førte til at det i løpet av noen få uker ble solgt ca. 20 000 doser Tamiflu, selv om Sosial- og helsedirektoratet samme dag kom med følgende formaning: «Norske leger bør vise tilbakeholdenhet med å skrive ut preparater med oseltamivir i medikamenter til personer som er friske. Personer som er syke bør prioriteres, blant annet fordi det bare finnes et begrenset lager av preparater».

Oseltamivir har en svært begrenset plass i behandlingen av «vanlig» influensa. For det første er vaksinering av gamle, diabetikere og folk med kroniske hjerte- og lungesykdommer langt mer effektivt, og for det andre virker ikke behandlingen om den iverksettes mer enn to dager etter sykdomsdebut. På det tidspunkt det er naturlig å søke lege vil medisinen altså ikke ha noen effekt. Unødvendige dødsfall på grunn av privat hamstring i en normalsituasjon er derfor lite trolig.

Om influensa A(H5N1), som har en dødelighet på ca. 70?%, skulle forandres slik at det overføres like lett mellom mennesker som vanlig influensa gjør, ville vi i løpet av få uker kunne få en katastrofe av hittil ukjent omfang. Spanskesyken brukte to år på å nå hele verden, mens dagens nye influensavirusstammer spres med fly og opptrer som nye pandemier flere ganger per år. Influensavirus smitter før sykdomsutbrudd (i motsetning til SARS-virus), så isolering av smittebærere vil være helt urealistisk. En vaksine mot en ny influensa A(H5N1) vil umulig kunne utvikles raskt nok til å ha noen innvirkning på epidemiens første anslag. Det eneste vi per i dag har som sannsynligvis kan begrense skadene ved en alvorlig, pandemisk influensa, er antivirale medisiner.

Ved en alvorlig pandemi vil hundretusener av nordmenn trenge øyeblikkelig legehjelp. Medisiner skal distribueres, og sykefravær i distribusjonsnettet kan i seg selv bli et hinder. Det vil i det minste i noen ledd kunne bli knapphet på medisinen, og hamstring og tyverier vil kunne forverre knappheten. Det vil være risikabelt å satse bare på en offentlig distribusjon i en krisesituasjon. Privat lagring i tillegg til den offentlige vil avlaste helsevesenet og distribusjonsapparatet.

En behandlingsdose oseltamivir koster kr 250. Noen leger har i mediene kalt det «bortkastet» å kjøpe inn oseltamivir til privat beredskapsbruk. Formodentlig like bortkastet som brannforsikring, om det ikke brenner.

Om sykdomsbekjempelse og beredskap er et offentlig eller privat anliggende, er et ideologisk spørsmål. Østerrikske helsemyndigheter har nesten utryddet skogflåttencefalitt hos mennesker i Østerrike ved å anbefale alle å vaksinere seg for egen regning (1).

Litteratur
1. Kunz C. TBE vaccination and the Austrian experience. Vaccine 2003; 21 (suppl 1): S50?–?5.

Sosial- og helsedirektoratet svarer (Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:1883-4):

B-I Larsen

Ved å anskaffe tilstrekkelig antivirale medikamenter til å behandle en tredel av befolkningen, har regjeringen gjort en betydelig investering på vegne av det norske folk. En rekke land har valgt en tilsvarende tilnærming, og Norge er fullt på høyde med andre land når det gjelder dekningsgrad.

Vi ser at Gunnar Hasle i sitt innlegg igjen foreslår privat hamstring av influensamedisin og sår tvil om nytten av den valgte strategien mot en influensapandemi. Etter Sosial- og helsedirektoratets oppfatning er det en statlig oppgave å ha et beredskapslager av legemidler mot en slik situasjon. Vi har tillit til at det statlige distribusjonsapparatet og kommunehelsetjenesten vil sikre at medikamentet brukes av de riktige personene på riktig tidspunkt og på riktig måte. Hvilke personer dette vil være, vil vi ikke vite før vi har kunnskap om influensaens karakteristika.

Det er bred enighet om at vaksine er det viktigste tiltaket mot influensa, det være seg den årlige, så vel som ved en pandemi. WHO-eksperter synes nå å anse H5N1 som et så sannsynlig utgangspunkt for den neste influensapandemien, at man anbefaler produksjon av vaksine basert på det fugleviruset som nå er endemisk i deler av Asia. En slik strategi vurderes også for Norge som del av et nordisk samarbeidsprosjekt. Dette vil kunne innebære at vi vil ha vaksine med relativt god effekt tilgjengelig fra det øyeblikk pandemien bryter løs.

Det vurderes som lite sannsynlig at et virus som har tilegnet seg evnen til effektiv spredning mellom mennesker, vil gi like høy morbiditet og mortalitet som dagens fuglevirus. Verdens helseorganisasjon har antydet at en pandemi vil kunne medføre at 20?–?50?% av befolkningen blir influensasyke. Sentrale helsemyndigheter har ikke funnet grunnlag for å nedtone WHOs anslag over antall syke og aksepterer spanskesyken som et verstefallsscenario med hensyn til antall døde. En kommende pandemi kan bli meget alvorlig, og vi har all grunn til å forberede oss godt. Vi mener at de forberedelsene vi har gjort til nå, i tråd med anbefalingene fra WHO, står i et rimelig forhold til den aktuelle pandemitrusselen.

Privat hamstring av influensamedisin (Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:2526):

G Hasle

Bjørn-Inge Larsen ved Sosial- og helsedirektoratet svarer på mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 13?–?14/2005 (1, 2). Jeg finner grunn til å bemerke følgende.

Jeg sår ikke tvil om nytten av at det offentlige har kjøpt inn 1,2 millioner doser Tamiflu, men påpeker den mulige utilstrekkeligheten. Larsen sier at det er bred enighet om at vaksiner er det viktigste tiltaket mot influensa, det være seg den årlige, så vel som ved en pandemi. Det er riktig, men når vi snakker om det første anslaget av en helt ny pandemi, kan vaksiner umulig ha noen særlig effekt.

Larsen anfører at det vurderes som lite sannsynlig at et virus som har tilegnet seg evnen til effektiv spredning mellom mennesker, vil gi like høy morbiditet og mortalitet som dagens fuglevirus. Dette kan ingen vite.

Larsen leverer ikke ett eneste argument mot privat hamstring i tillegg til den offentlige. I rapporten fra Kunnskapssenteret står det: «For offentlige myndigheter vil det finansielt være enklest å «løse» beredskapsproblemet ved å privatisere det. Dersom myndighetene gikk ut med opplysningskampanjer om pandemimuligheten, er det rimelig å tenke seg at en anselig andel av befolkningen ville kjøpe oseltamivir for egen regning. Dette ville gi en desentralisert lagring av medikamentet og spare samfunnet for distribusjon ved aktuell pandemi. Det ville, alt annet likt, øke effekten av samfunnets beredskapstiltak» (3). Den eneste innvendingen de som har skrevet rapporten har kommet på, er at et slikt tiltak trolig vil gi størst beskyttelse for befolkningsgrupper med høy inntekt og utdanning.


Søk i dette nettstedet:

Viktig informasjon og forbehold