Publikumssider       Timebestilling       Hvilke vaksiner trenger jeg?       Priskalkulator       Kart og åpningstider      Fagportal-forside

 

Generelle infeksjonsforebyggende forholdsregler under reiser

Mat- og vannbårne sykdommer

Det er beregnet at det er ca 30% risiko for å pådra seg akutt diaré om man er på en to ukers ferie i Latin-Amerika, Afrika (unntatt Sør-Afrika) eller Asia (unntatt Japan). Hyppigheten av mat- og vannbårne sykdommer, som Salmonella, er knyttet til utenlandsreiser. Det er ingen garanti å spise på en dyr restaurant. I koldtbordmat som har vært oppbevart i for høy temperatur kan bakterier ha formert seg. Noen toksiner kan være virksomme etter koking, men alle bakterier, virus og parasitter dør når temperaturen nærmer seg kokepunktet. Generelt kan man si at alt som er gjennomkokt eller -stekt, og servert rykende varmt er trygt å spise. Det samme gjelder ferske bakervarer.

Man bør ikke drikke vann fra springen, kun kokt vann og flaskevann. Ultrafiltrering kombinert med kjemisk desinfeksjon av vannet er også en mulighet. Unngå rå salat og tomater, hvis man ikke selv har kunnet sørge for skikkelig vasking og avtørking. Frukt med skall kan spises. Vannmeloner er dyrket på bakken, og må vaskes før de skjæres opp. Østers spises rå og kan ofte overføre tarmpatogene bakterier og virus (hepatitt A). Ikter og bendelorm overføres ved å spise rå matvarer. Når alt dette er sagt, må det sies at det sannsynligvis er i svært begrenset grad man kan redusere risikoen for å få diaré ved å unngå de og de matvarene. Det viktigste er sannsynligvis å bruke sansene, og spytte ut hver smitt og smule om man merker at det er noe galt med mjaten. God håndhygiene er viktig for å unngå mat- og vannbåren smitte. Bading i forurenset sjøvann kan medføre smitte.

Antibiotika har sjelden noen plass i behandlingen av diaré.

Vi har gjort en dobbeltblind placebokontrollert studi på et kosttilskudd som heter galakto-oligosakkarid (GOS). Oligosakkarider er en mellomting mellom sukker og stivelse, og finnes i en rekke matvarer, men dette oligosakkaridet, GOS, finnes ikke i andre matvarer enn morsmelk. Det er laget av laktose som er behandlet med enzymer fra melkesyrebakterier (bifidobakterier).

Studien ble gjort for reiser av 7-15 dagers varighet. Av de som fullførte etter protokollen var det 167 som fikk GOS og 167 som fikk placebo. 19% i GOS gruppen og 29% i placebogruppen oppga at de fikk diaré. Det var bare for diaré som varte i én dag vi så en signifikant reduksjon i risikoen, men på en kort reise er hver dag mye verdt. GOS har så vidt man vet ingen bivirkninger i de anbefalte dosene (1).

Det er tidligere gjort en dobbeltblind studie for reiser av 2-6 ukers varighet, og de fant en 40% reduksjon i forekomsten av diaré, og halvert varighet, men dette var en liten studie, med bare ca. 80 i hver gruppe (2).

Les gjerne mer om studien vår i et foredrag Gunnar Hasle holdt på Rikshospitalet.

GOS selges som Bimuno Daily. Voksne og barn >6 år tar en pose etter frokost hver dag fra en uke før avreise (samme ukedag som avreisen) til den dagen man begynner hjemreisen. Det anbefales å fortsette å ta dem om man får diaré.

De har Bimuno Daily på Balder Apotek, like ved Reiseklinikken.

1. Hasle G, Raastad R, Bjune G, Jenum PA, Heier L. Can a galacto-oligosaccharide reduce the risk of traveller’s diarrhoea? A placebo-controlled, randomized, double-blind study. Journal of Travel Medicine, 2017;24(5) tax057, https://doi.org/10.1093/jtm/tax057.

2. Drakoularakou A, Tzortzis G, Rastall RA, Gibson GR. A double-blind, placebo-controlled, randomized human study assessing the capacity of a novel galacto-oligosaccharide mixture in reducing travellers' diarrhoea. European Journal of Clinical Nutrition, 2010;64(2),146-152.

Insektbårne sykdommer

Malaria er klart den viktigste, og importerte tilfeller er et økende problem i Norge. Ved opphold i områder med betydelig risiko for malaria må man ta antimalariamedisiner. Økende resistens mot malariamedisiner er et stort problem, som ikke minst er forårsaket av masseturisme. Både risikoen for å få malaria og turismens innvirkning på resistensforholdene kan reduseres ved å redusere antallet myggstikk. Bruk helst dekkende klær i tropene. Løse bomullsklær reduserer risikoen for bitt, samtidig som de beskytter mot solen og varmen. Bar hud bør smøres med myggrepellent. Noen myggrepellenter kan også sprayes på klær. De fleste sykdomsvektorer er nattstikkende, og i malariaområder bør man sove under myggnett. Nettet beskytter mye mer effektivt om det er impregnert med permetrin, 0,5 g per kvadratmeter. Den beste måten å impregnere myggnettet på, er med permetrinspray eller permetrinoppløsning man kan legge nettene i og tørke dem etterpå, som fåes på Nomaden (Uranienborgveien 4). Det finnes også ferdigimpregnerte nett. Permetrin er lite giftig for pattedyr, men svært giftig for leddyr og fisk. Det kan imidlertid ikke akkumuleres i næringskjeder. Brukt som impregnering på myggnett, hvor stoffet forblir til det før eller senere blir brutt ned (impregneringen varer i minst tre måneder), er permetrin ikke noe miljøfarlig stoff.

Malariamygg våger seg ikke inn i hotellrom med air-conditioning.

Feber, frostanfall, allmen sykdomsfølelse, hodepine, muskelsmerter eller kombinasjoner av disse symptomene skal alltid mistenkes å være malaria, om man befinner seg i et malariaområde, selv om man tar malariaforebyggende medisin. Søk i tilfelle lege innen ett døgn for å få undersøkt et blodutstryk med tanke på malaria.

Beskyttelse mot insektbitt verner også mot leishmaniasis, filariasis, borrelia, rickettsioser og ca 140 forskjellige arbovirus-infeksjoner (herunder gulfeber, japansk B encefalitt og denguefeber) som alle er overført med leddyr. Noen bitt er giftige i seg selv, og mange får allergiske reaksjoner. I tillegg kan man få lokale infeksjoner i bittene. En ny vaksine mot dengueber, Qdenga®, lanseres i Norge i Februar 2023.

Andre infeksjonssykdommer

Bading i innsjøer i Afrika gir betydelig risiko for å pådra seg bilharzia.

Om man går barbeint, eller sitter med bar hud på bakken kan man få larva migrans.

Seksuelt overførbare sykdommer


Denne tegningen av Erik Werenskiold fra Asbjørnen og Moes folkeeventyr "Herremandsbruden" er et passende a propos til dagens menn fra rike land som utnytter sitt økonomiske overtak til å skaffe seg sex med ungjenter. Jeg vet ikke om mer umandig oppførsel.
Et tyvetalls nordmenn pådrar seg hvert år hiv ved utenlandsreiser. Hiv utgjør altså en viktigere risiko ved reiser enn alle andre sykdommer til sammen. Kvinner i et fattig land som har sex med turister er med stor sannsynlighet hivpositive. Ha ikke tilfeldig sex under utenlandsreiser! Risikoen ved ett enkelt samleie er vanskelig å kvantifisere. Smittsomheten hos de enkelte smittebærere kan variere fra minst 50% til nær 0, blant annet avhengig av antall virus i blodet og eventuelle sårdannende kjønnssykdommer. Risikoen for å bli smittet vil derfor mangedobles om man har flere hivpositive partnere enn om man har bare én. Kondomer reduserer risikoen, men neppe mer enn 90-95%. Om man ikke greier å la være å ha tilfeldig sex må man bruke kondom.


Søk i dette nettstedet:

Viktig informasjon og forbehold