Strategi ved utvikling av vaksine mot ebolavirus

I Klassekampen 26. november har lege Gunnar Hasle en kronikk med den noe dramatiske tittel ”Den glemte ebolaløsningen”. Etter svar fra smitteverndirektør John Arne Røttingen 1. desember følger han 3. desember opp med et nytt innlegg. (”Folkehelseinstituttet vil ikke støtte våre beste forskere”). Hasle retter sterk kritikk mot Folkehelseinstituttet som i en rapport om mulige bidrag fra Norge i det presserende arbeidet for å utvikle en ebolavaksine fokuserer bare på de to vaksinene som er kommet lengst i utviklingen. Begge disse vaksinene inneholder levende, men svekket ebolavirus.

Hasle påpeker flere velkjente negative sider ved levende vaksiner. Han mener at Folkehelseinstituttet burde satset på utvikling av en såkalt peptidvaksine basert på korte proteinkjeder fra viruset, siden slike vaksiner ikke har de samme risikofaktorene som er kjent for levende vaksiner og også kan ha enkelte andre fordeler. Han unnlater imidlertid å nevne at levende vaksiner også kan ha fordeler fremfor peptidvaksiner. De gir en bredere immunitet med stimulering av både antistoffer og cellulær (T-cellebasert) immunitet, mens peptidvaksiner ofte stimulerer bare antistoffimmunitet. Det er grunn til å tro at begge de nevnte formene for immunsvar er viktige i forsvaret mot ebolavirus-infeksjon. Effektive levende vaksiner gir i tillegg langvarig immunitet, mens peptidvaksiner oftest må gis gjentatte ganger.

Det ville trolig være strategisk uklokt å starte vaksineutprøvingen med satsing på en peptidvaksine, da man i øyeblikket ikke med sikkerhet vet hvilke peptider fra viruset man eventuelt bør satse på ved produksjon av en slik vaksine, og heller ikke om en peptidvaksine vil stimulere de delene av immunsystemet som er viktige i forsvaret mot ebolavirus. Innledende studier med levende vaksiner, som inneholder alle viruskomponenter og vil kunne gi bred immunitet, vil derimot avsløre om beskyttende effekt i det hele tatt kan oppnås ved vaksinasjon, selv om man ennå ikke med sikkerhet vet hvilke deler av viruset som er viktig for immunitet og heller ikke hvilke deler av immunsystemet som bør stimuleres.

De to levende vaksinene som nå er aktuelle, er allerede testet i dyreeksperimenter med lovende resultater, og de første såkalte fase-1-studier på mennesker er allerede i gang. Ganske snart vil kontrollerte studier med disse vaksinene starte i Vest-Afrika. Hvis disse studiene viser at vaksinasjon gir effektiv beskyttelse, vil det være av vesentlig betydning å fastslå hvilke deler av immunsvaret på vaksinen som er korrelert med beskyttelse. Det er etter min oppfatning noe forhastet av Hasle å regne med at antistoffer i blod alene er en pålitelig surrogatmarkør for vaksineeffekt.

Grundig analyse av resultatene fra de innledende vaksineforsøkene med levende vaksiner vil i neste omgang kunne benyttes til å utvikle ikke-levende vaksiner. Både peptidvaksiner og såkalte DNA-vaksiner kan da være aktuelle.

I mitt innlegg om ebolavaksine i Klassekampen 3. desember er det dessverre sneket seg inn en feilaktig formulering som kan føre til misforståelser vedrørende risikoen ved planlagte vaksinasjonsforsøk. Om de to aktuelle vaksinene står det i slutten av første avsnitt at de "inneholder levende, men svekket ebolavirus. Det skal derimot stå "levende virus, men ikke ebolavirus". Disse vaksinene inneholder selvsagt ikke hele ebolaviruset, men kun et spesielt protein (gp). Min omtale i neste avsnitt av det ønskelige ved å innlede utprøving av helt nye vaksinestudier med vaksiner som inneholder hele viruset, gjelder generelt og er altså ikke aktuelt for de to aktuelle vaksinene hvor man allerede har satset på et virusprotein.